Internt verktøy. Finn et garn dere fører som egner seg å bytte til, sammenlign to garn, eller regn fritt på egne tall.
Meter pr. nøste fylles fra Garn A når du velger det, men kan overstyres.
Mange oppskrifter strikkes med flere tråder samtidig – f.eks. en tynn mohair sammen med et tykkere garn, eller to tråder for å oppnå en tykkere kvalitet på større pinne. Legg inn oppskriftens tråder til venstre og garnet du vil bruke til høyre. Verktøyet regner samlet strikkefasthet, veiledende pinne og garnmengde (DROPS-metoden: A + A = C). Alltid veiledende – strikk en prøvelapp.
Meter pr. nøste hentes fra Garn A sin løpelengde hvis feltet står tomt. Gram-feltene brukes til å sammenligne garntykkelse (grist).
Bakgrunnskunnskapen verktøyet bygger på. Jo mer av dette du kan, jo mindre trenger du verktøyet. Trykk på en seksjon for å åpne den.
Hvor mange masker det blir på 10 cm i glattstrikk. Lavt tall = tykt garn (få, store masker), høyt tall = tynt garn. Dette er hovedmålet et bytte vurderes på – treffer du fastheten, blir plagget riktig størrelse.
Hvor mange meter garn det er i ett nøste. Står på banderolen sammen med vekten (25, 50 eller 100 g). Brukes til å regne ut hvor mange nøster en oppskrift trenger.
Løpelengden regnet om til en fast vekt. Dette er den mest objektive målestokken på tykkelse, fordi den ikke avhenger av hvem som har strikket prøvelappen. To garn med samme grist er like tykke – selv om banderolen oppgir litt ulik strikkefasthet og pinne. Det er derfor verktøyet kan si «samme garntykkelse».
Garn deles internasjonalt i klasser fra Veldig tynt (lace) til Ekstra tykt (jumbo) etter strikkefasthet og pinne (Craft Yarn Councils skala). Verktøyet viser klassen, f.eks. «Mellomtynt (DK)».
Nøste – én kveil garn. Pinne – anbefalt pinnetykkelse i mm; veiledende, og avhenger av strikkestil. Fibergruppe – hvilken av de fire fiberfamiliene garnet hører til (se Fiberkunnskap).
Kilde: Craft Yarn Council, Standard Yarn Weight System.
Først regnes hvor mange meter garn oppskriften krever totalt. Trengs det et tynnere garn (flere masker), trengs det flere meter til samme plagg – behovet justeres derfor med fasthetsforholdet. Så deles det på det nye garnets meter per nøste, og rundes alltid opp. Anbefal gjerne ett nøste ekstra: prøvelapp, og fargepartiet rekker.
nøster B = ⌈ (nøster A × meter pr. nøste A) × (fasthet B ÷ fasthet A) ÷ meter pr. nøste B ⌉
Bytter du til et garn med litt annen strikkefasthet, må maskeantallet justeres for at plagget skal bli like bredt.
nytt maskeantall = maskeantall × (fasthet B ÷ fasthet A)
Tommelfingerregel i bransjen: garn innenfor ± 3 masker per 10 cm kan som regel erstatte hverandre. Men banderole-fastheten alene er ikke nok: lodne garn (lace-mohair o.l.) oppgir gjerne samme masketall som et vanlig garn uten å være i nærheten av samme tråd. Kandidater må derfor også ha tilnærmet lik grist (± 25 % meter per 100 g). Garn som bare matcher på papiret vises nederst, med advarsel.
Når en kandidat har nesten samme grist (innenfor ~12 %) og praktisk talt samme strikkefasthet, er garnene like tykke i praksis – det sterkeste byttet, selv om masketallet på banderolen skiller med én.
Når du holder flere tråder sammen, legges trådenes tverrsnitt sammen, så den samlede tråden blir tykkere og strikkefastheten synker. To like tråder gir ikke halve strikkefastheten, men deler den på kvadratroten av antallet. Det er nettopp dette DROPS sitt bokstavsystem viser: A + A = C (to tynne gir en mellomtykk). For lodne garn (lace-mohair o.l.) sier banderole-fastheten lite om tverrsnittet – der bruker verktøyet i stedet en fasthet utledet av grist, kalibrert mot kjente kombinasjoner (f.eks. tynt merinogarn + lace-mohair ≈ 20–23 masker). «Flere tråder»-fanen regner dette ut for vilkårlige kombinasjoner, og garnmengden i meter (hver tråd kjøpes for seg, siden de strikkes samtidig). Resultatet er et estimat – pinnevalg og strikkestil gir stort spenn, så prøvelapp er obligatorisk.
Treffer du strikkefastheten, blir størrelsen riktig – men fiberen avgjør hvordan plagget faller, varmer og holder fasongen. Verktøyet deler garn i fire grupper:
Ull er elastisk og «husker» fasongen. Alpakka strekker seg, men fjærer ikke tilbake – plagget kan vokse og bli lengre. Bomull og lin har lite minne og kan strekke seg ut med bruk.
Plantefiber, alpakka og silke gir tyngre, mer drapert fall; ull gir mer stand og spenst. Mohair og angora gir glorie og mykere maskebilde. Silke gir glans og litt tyngde. Mercerisert bomull er blank og glatt.
Ull og alpakka isolerer godt (alpakka varmest); bomull og lin er kjølige og fine om sommeren. Nylon/polyamid gir slitestyrke – derfor det sitter i sokke- og barnegarn. Mangler det, tåler hæl, tær og albuer mindre.
Kilder: Sister Mountain (fiberguide), Farm & Fiber Knits (mekaniske egenskaper), The Knitting Guild Association.